
Dessverre sikter de fleste av oss alt for lavt.
Vi tør ikke gå for gull. I salg manifesterer dette seg seg særlig
i forbindelse med hvilket nivå vi selger oss inn på hos kjøper.
Jeg har nevnt dette i tidligere leksjoner, men det er verdt å nevne
igjen (og igjen og igjen) fordi vi som selgere synder mot dette hver
dag. Vi burde sikte mot toppen hos våre prospektive kunder for å
knytte våre løsninger til topp- og linjelederes problemer og
derved sluttføre store ordre. I stedet selger vi produkter for småpenger
til mellomledere langt nede i organisasjonen.
I stedet for å bli en viktig partner til kunden, ender vi opp som
en av mange leverandører som kan skvises, piskes, og kastes ut ved
leilighet.
Hva kan vi gjøre med dette? Vel, vi må rett og slett tørre å
ringe den reelle beslutningstager og hun sitter gjerne høyt oppe.
Det kan føles ubehagelig, men "no guts, no glory."
I denne sammenheng er det få ting som hjelper selvtilliten bedre
enn å være godt forberedt.
I våre øyne er den beste forberedelse til en førstegangssamtale
en god, relevant, og spennende historie - det vi kaller en
referansehistorie.
Som vi alle vet som jobber med salg, har vi knapp tid på telefonen
til å skape nysgjerrighet hos vår potensielle kunde. Plaprer vi i
vei om egen fortreffelighet, det være seg om oss selv, vårt
selskap, eller våre produkter, mister vi kundens interesse i løpet
av sekunder.
Hvis vi derimot kan fortelle en kort historie
om hvordan vi har jobbet med en person som satt i tilsvarende
stilling som vedkommenede og hjalp denne personens organisasjon med
å håndtere en viktig utfordring (som vi gjetter at vedkommende også
har), er det større sannsynlighet for at vårt prospekt blir pirret
av nysgjerrighet og ønsker å høre mer.
Dette er en løsningsorientert måte å kontakte nye kunder på, og
metoden virker bedre jo høyere opp i kjøpers organisasjon vi
henvender oss. Mens ledere høyt oppe er opptatt av å løse
overordnede problemer, er ansatte lenger ned i systemet, mye mer
detalj-, produkt- og egenskapsfokusert. Vi ender fort opp i
detaljdiskusjoner om egenskaper ved våre produkter, overfor folk
som ikke har makt til å kjøpe av oss, i stedet for å føre en løsningsorientert
dialog med beslutningstagere.
Enda mer fundamentalt med hensyn til ikke å sikte høyt er våre
generelle ambisjoner. Hvorfor ikke ha som ambisjon å bli den beste
selgeren i selskapet vi jobber i? Hvorfor ikke satse på å gjøre
større handler med de rette beslutningstagere? Hvorfor ikke satse på
å tjene mye penger i vårt salgsarbeid?
Strekker vi oss mot det jevne, oppnår vi litt under det jevne.
Derimot, strekker vi oss mot toppen, har vi i det minste en sjanse
til å nå toppen.
Vår tidligere høydehopper, Steinar Hoen, vant ikke EM-gull og
avsluttet sin karriere med en personlig rekord på 2,36 meter ved å
sikte seg inn mot 1,80 meter. Han gikk for gull og vant det! Det er
ikke mulig å nå toppen, uten å sikte mot den.
Hvorfor gnåler jeg om dette? Vel, vi som jobber med salg har valgt
verdens sannsynligvis mest konkurranseutsatte yrke, og det krever
nesten like mye innsats å sikte oss inn mot toppen som mot en plass
midt på treet.
Så hvorfor ikke gå for gull?
Ha en fortreffelig helg!
|