| 
    
       Salgskurs
      6: Ta vare på sjansen 
      Av Jens
      Kanden 
      Første gang publisert
       26.04.2002 10:39  i nettavisen digi.no 
      Oslo (26.04.2002)
      - Salgsmøtet er den Strategisk
      Løsningsorienterte selgerens hovedarena. Det ligger mye
      arbeid i å få møte med rett beslutningstager, og det er derfor
      essensielt og rasjonelt at vi tar vare på slike sjanser. Vi fører derfor
      en stram regi over salgsmøtet der hensikten er å kontrollere prosessen,
      ikke kjøperen. 
      
      
      
      
      I forrige artikkel, Salgskurs
      5: Panikk som kjøpesignal, analyserte vi kunden og de prosessene han
      eller hun går gjennom i løpet av kjøpesyklusen. Vi lærte hvor viktig
      det er hele tiden å være samkjørt med kunden, og hvordan vi må være
      var hvor i syklusen kunden til enhver tid er. Vi så på hva vi som
      selgere skal og kan gjøre i de forskjellige fasene av kundens kjøpesyklus,
      ikke minst i sluttfasen når kunden domineres av kjøpeangst, og det for
      oss som selgere er lett å trå feil. 
       
      I dag skal vi se på regien av det viktige første møte med en
      potensiell sponsor eller beslutningstager i kjøpers organisasjon. 
       
      Sponsor er en viktig døråpner for oss. Han eller hun kan gi eller
      nekte oss adgang til beslutningstager. I Strategisk Løsningsorientert
      Salg jobber selgere med komplekse salg, det vil si produkter
      eller tjenester som koster mye, involverer flere personer i kjøpers
      organisasjon, og fordrer kjøpesykluser som måles (i beste fall i uker,
      men typisk) i måneder eller i år. Karakteristisk for slike komplekse
      salg er at vi ikke får tilgang direkte til beslutningstagere, men må gå
      via dørvoktere. Ved senere anledninger skal vi se på hvordan vi
      skiller dørvoktere som har makt til å gi oss adgang til
      beslutningstagere (sponsor), fra dørvoktere som simpelthen har makt til
      å avvise oss, ikke til å gi oss videre adgang. La meg bare bemerke at
      selgere dessverre bruker altfor mye tid, energi, og lidelse på møter og
      oppfølging av personer som kun har makt til å si nei. Sagt på en annen
      måte; å engasjere seg i å skape relasjoner til slike dørvoktere (som
      kun kan si nei) er en betydelig bidragsyter til utbrenthet blant selgere. 
       
      OK, nå står vi foran et viktig salgsmøte med en sponsor eller en
      beslutningstager. Ved hjelp av vårt telefonmanus bygget på en
      relevant referansehistorie (som vi diskuterte i Salgskurs
      4: Prospektér fra styrke) greide vi å pirre kjøpers nysgjerrighet,
      og vi fikk et møte. 
       
      Første prioritet i et slikt møte er å skape kontakt og kjemi.
      Det er fundamentalt viktig at vi er ekte og ærlig, falskhet er vår største
      fiende. Det verserer en mengde teknikker for hvordan man skal opptre ved møte
      med en potensiell kunde, og dessverre er mye av det rent sprøyt. Vi skal
      ikke i denne omgang gå inn i kontakt- og kjemiskapende teknikker, annet
      enn å gjenta at det er viktig at du er deg selv. Når det er sagt skal vi
      selvfølgelig vise oss fra vår beste side når det gjelder bekledning,
      fremtoning, punktlighet, profesjonalitet, og forberedelse til møtet. 
       
      Når vi treffer kjøper strekker vi ut hånden og introduserer oss selv
      med fornavn og etternavn. Håndtrykket er selvfølgelig fast og bestemt.
      Vi takker for anledningen til å møte kjøper, ikke "takk for at
      du tok deg tiden..." osv. Det er et viktig poeng at vi
      opprettholder vår makt, ikke underkaster oss kjøper. 
       
      Etter introduksjonen holder vi kjeft noen sekunder. (Dette er vanskelig
      for mange av oss.) Hensikten er å finne ut om kjøper ønsker å
      utenomsnakke først, og vi skal uansett la han eller henne ta initiativet
      til det. Er kjøper vertskap for møtet er det både riktig og viktig å
      overlate til ham eller henne å bære samtalen. 
       
      Når kjemi og kontakt er skapt og eventuelt utenomsnakk er unnagjort,
      forteller vi først kort om hensikten med møtet. Det vi sier skal
      være kort, konsist, og interessant for kjøper. 
       
      Deretter posisjonerer vi vårt eget selskap og gir kort faktabasert
      informasjon om oss som selger og om selskapet (typisk så som når
      selskapet ble stiftet, hvor mange ansatte, hvor stor omsetning, type
      kunder osv). Dette skal ta sekunder, ikke minutter. Husk at kjøper bare
      er interessert i dette som bakgrunnsstoff, det er ikke egnet til å vekke
      ytterligere nysgjerrighet. 
       
      Så snart introduksjonen er unnagjort, kommer vi med fordelspåstanden vår
      - referansehistorien, hvis hensikt er å få kjøper til å innrømme
      smerte. Husk fra Salgskurs
      4: Prospektér fra styrke at referansehistorien skal inneholde en
      historie om et selskap i en bransje eller et vertikalt marked med en
      beslutningstager som er relevant og interessant for vårt prospekt. Vi
      forteller hvilken kritisk utfordring beslutningstageren stod overfor og
      hva som var årsaken til denne utfordringen. Videre forteller vi hvilken
      kjøpevisjon som beslutningstageren utviklet, hva vi som selgende selskap
      gjorde for kjøper, og hvilke (gunstige,) målbare resultater som kjøper
      oppnådde. 
       
      Som selgere må vi være forberedt på at kjøper ikke responderer til vår
      referansehistorie, og den dyktige og erfarne selger, handelsmesteren,
      forbereder flere, forskjellige, potensielle referansehistorier som hun
      kan trekke på dersom det trengs. Dersom vi tross flere slike forsøk ikke
      får kjøper til å innrømme smerte, har vi mislykkes i å komme i
      salgsposisjon. Vi takker da for møtet, legger denne personen som
      potensiell kjøper død for inneværende periode og går videre. Det kan
      hende at vi må legge hele selskapet dødt som prospekt eller at vi må
      finne andre veier til makten. 
       
      Det andre scenariet er at kjøper innrømmer smerte, og vi er da kommet i
      posisjon og kan la det virkelige salget begynne. Husk, som vi snakket om
      tidligere, det er nå slutt på gjetninger, nå er jobben å stille
      spørsmål og lytte til kunden. Vi har avdekket behovet og skal nå
      videreutvikle dette og skape kjøpevisjon. 
       
      Dette er hjertet av salget, og det er her vi skiller handelsmesteren
      fra den jevne handelsmann eller -kvinne. 
       
      Ved hjelp av spørsmål skal vi utdype årsakene til kundens utfordringer,
      synliggjøre konsekvensene av utfordringene, samt knytte relevante
      aspekter ved vår løsning til den kjøpevisjonen vi søker å skape hos
      kunden. 
       
      Denne delen av Strategisk Løsningsorientert Salg, bearbeidelse av
      behov og utvikling av en kjøpevisjon, er viktig, omfattende, og
      utfordrende. I våre workshops og ute hos kundene opplever vi at mange
      selgere sliter med å utvikle sterke, handlingsorienterte kjøpevisjoner.
      Vi vil derfor gå dette temaet i dybden i flere av de kommende leksjonene.
      Følg med! 
       
      For dagens diskusjon om salgsmøtesekvensen, antar vi at vi har lykkes i
      å avdekke smerte, videreutviklet denne, og skapt en kjøpevisjon. Når
      det er gjort kan vi som selger fastslå et ekte Strategisk Løsningsorientert
      gode, fordi vi har lykkes med å skape en kjøpevisjon hos kunden som er
      knyttet til våre produkter. 
       
      Etter å ha fastslått godet, er neste skritt ikke å forsøke å
      sluttføre handelen. Vi ber i stedet kunden om å være villig til å bli
      videre med i prosessen med å utforske mulighetene. Dette gjør vi ved å
      si at vi er (nesten) sikre på at vi kan levere de aspektene ved vårt
      produkt som matcher kjøpers visjon, og vi ber derfor om, under
      forutsetningen av at vi kan bevise vår evne til å levere, kundens vilje
      til å gå videre i prosessen. 
       
      Med positiv respons på det, er jobben vår å kvalifisere kjøpeprosessen.
      Vi skal finne ut hvordan kjøpers organisasjon ønsker å evaluere vår
      organisasjon og våre produkter, og vi spør kjøper rett ut hvordan de ønsker
      å evaluere vårt produkt. 
       
      Vi skal notére svarene fra kunden uten å nikke bekreftende på
      kundens mulige smørbrødliste av forespørsler. Poenget er å
      registrere forespørslene og finne ut spillereglene for innkjøp, ikke å
      gi kjøper inntrykk av at vi nødvendigvis kommer til å tilfredsstille
      alle forespørslene. 
       
      Deretter spør vi om kjøper vil forvente seg et tilbud, dersom man
      enes om å gå så langt i prosessen. Kjøper vil så og si alltid svare
      ja på dette. Vi gjør det helt klart for kjøper at tilbudet ikke vil
      inneholde noen ny informasjon, all informasjon som summeres opp i tilbudet
      vil være kjent på forhånd. Tilbudet er en dokumentasjon på det
      partene er blitt enige om. 
       
      Vi ber deretter om tillatelse til å møtes med kunden en ukes tid før et
      eventuelt tilbud skal gis for å ta en gjennomgang av skissen til
      tilbudet. Hensikten, forklarer vi kunden, er å forsikre oss om at all
      informasjon er korrekt slik at misforståelser unngås, og det ikke dukker
      opp noen overraskelser for kunden. (Ved en senere anledning skal vi se
      hvordan og hvorfor dette møtet kan være den perfekte anledning til å
      sluttføre salget overfor kunden.) 
       
      Når problemstillinger rundt tilbud er håndtert, er jobben å finne og
      få tilgang til den reelle makten i kjøpers organisasjon. Har vi
      gjort jobben vår som selger og skapt en sterk kjøpevisjon, vil kjøper
      typisk ikke være redd for å åpne dørene til den reelle
      beslutningstageren. Vi spør rett ut "dersom det blir en handel, hva
      skjer så." Svaret er enten at vedkommende sier at han eller hun
      godkjenner et eventuelt kjøp eller at kjøpet må godkjennes av en annen,
      navngitt beslutningstager. Vi ber så om tilgang til beslutningstager eller
      beslutningstagere. Hvis kjøper sier ja, er det greit, men som oftest vil
      kjøper se bevis på selgers påstander før han eller hun åpner for
      tilgang til beslutningstager. 
       
      Det er viktig å huske at det påløper gjerne vesentlige kostnader (tid,
      personer, penger etc.) for våre selskaper å gjennomføre bevisføring
      overfor kjøper. I tyngre programvaresalg for eksempel kan det dreie seg
      om ressurskrevende prøveinstallasjoner over lang tid. I bytte for dette må
      vi som selgere gjøre alt vi kan for å skaffe tilgang til endelig
      beslutningstager for å øke sjansen for at investering i kostbar bevisføring
      gir avkastning. 
       
      I tilfeller hvor kjøper ikke på forespørsel gir tilgang, er vi nødt
      til å forhandle. 
       
      Vi må gjøre det klart for kjøper at bevisførsel er ressurskrevende i
      form av tid, folk, og/eller penger. Vi spør om dersom vi er i stand til
      å bevise (her gjentar vi den kjøpevisjonen vi utviklet sammen med kjøre
      tidligere i møtet), er kjøper villig til å introdusere oss til endelig
      beslutningstager i kjøpers organisasjon. (Poenget og en hovedforutsetning
      i Strategisk Løsningsorientert Salg er hele tiden å hevde prinsippet
      vinn-vinn eller ingen handel. Det betyr at vi som selgere er nødt til
      å være villige til å gå fra en handel og gjøre det klart for kjøper,
      dersom vi ikke får gjennomslag for vinn-vinn.) 
       
      Et flertall av kjøpere vil gå med på å introdusere oss, eller i hvert
      fall vurdere det, så fremt vi kan føre bevis for at vårt produkt holder
      det vi har lovet. Et mindretall vil - til tross for at de har en kjøpevisjon
      og blir lovet bevisføring, fortsatt ikke være villig til å stikke hodet
      frem internt. I så fall er det bare å vise empati med dem og forsøke å
      finne andre veier til endelig beslutningstager. Vår kjøper har vist seg
      ikke å være en sponsor som er villig til å gi oss adgang til makten, og
      uten tilgang til makten faller sjansene kraftig for at vi skal lykkes med
      handelen 
       
      Slike situasjoner er tøffe, og vi møter av og til veggen i slike
      situasjoner. Spør alltid kjøper om det finnes andre potensielle
      sponsorer i organisasjonen som, forutsatt at de ser samme verdi som vår
      kjøper ser, er villig til å introdusere oss til endelig
      beslutningstager. 
       
      Etter forhandling om tilgang til makt er det på tide å avslutt og summer
      opp møtet, ved å si at vi sender et oppfølgningsbrev hvor vi summerer
      opp vår forståelse av kundens utfordringer og hvor vi konkretiserer og
      spesifiserer hvordan vi vil bevise hvordan vårt produkt kan hjelpe kjøper
      som forespeilet. 
       
       
      Neste gang skal vi se på hvordan vi bearbeider kjøpers smerte og
      utvikler hennes kjøpevisjon. Vi skal også se på oppfølgingsbrevene vi
      sender rett etter salgsmøtet for å sikre videre fremgang i
      salgsprosessen. 
       
      Stegvis
      prosedyre for gjennomføring av første salgsmøte
       
      1) Etablér kontakt og
      kjemi (være ekte og ærlig) 
      a. Strekk ut hånden og introduser deg selv med fornavn og etternavn. 
      b. "Takk for anledningen til å møte deg" (opprettholde din
      makt, ikke "takk for at du tok deg tiden etc." 
      c. Hold kjeft, vent noen sekunder (finne ut om kjøper ønsker å
      utenomsnakke først) 
      d. La verten ta ansvaret for å bære samtalen
       
      2) Gjennomfør
      introduksjonen 
      a. Fortell om hensikten med møtet. 
      b. Posisjonere ditt selskap samt fortelle kort og faktabasert om
      selskapet
       
      3) Komme med en
      fordelsuttalelse ved bruk av en referansehistorie 
      a. Fortell referansehistorie med kritisk utfordring og årsak, visjon,
      hva selgers selskap gjorde, målbare resultater. Hensikten er å få kjøper
      til å innrømme smerte (innrømmet smerte er kjøpers tegn på at han/hun
      ser selger som ekte og kompetent)
       
      4) Gjør overgangen
      til behovutvikling og visjonsprosessering 
      a. Bearbeide kjøpers smerte, stille spørsmål rundt årsak til smerte
      og konsekvens av smerte, og stille spørsmål som knytter årsak og
      konsekvens til en løsning vinklet til fordel for våre tjenester.
      Hensikten er å skape en kraftig, handlingsorientert kjøpevisjon hos kjøper.
       
      5) Fastslå godene
       
      6) Bli enig med kjøper
      om å gå videre i prosessen 
      a. "Jeg er 95 sikker på at vårt selskap kan tilby det du etterspør,
      la meg bare sjekke et par ting først med mine folk. Hvis det stemmer, er
      du villig til å ta en grundig titt på det vi kan tilby?" 
      b. "Jeg er sikker på at vi kan tilby deg du etterspør, og jeg
      vil gjerne få enledningen til å bevise det. Er du villig til å ta en
      grundig titt på det vi har å tilby?"
       
      7) Kvalifiser kjøpeprosessen
      (finne ut hvordan kjøpers organisasjon vil evaluere selgers organisasjon) 
      a. Når kjøper er enig om å ta en grundig titt, kan du fortsette. 
      b. "Hvordan foretrekker dere å evaluere selskapet vårt?" 
      c. Noter alle forespørslene fra kjøper uten å diskutere (verken enig
      eller uenig). Alt du gjør er å finne ut hva spillereglene er. 
      d. Spør om kjøper vil forvente et tilbud. 
      e. Forklar at tilbudet ikke vil innholde ny informasjon, simpelthen
      dokumentere det som allerede er diskutert. 
      f. Be om å møtes en uke i forkant av formell tilbudsinnlevering slik
      at dere kan gå gjennom tilbudet i forkant for å unngå misforståelser/overraskelser
      samt få det riktig første gang.
       
      8) Finne makten 
      a. Finne ut hvem som har makten og få tilgang til ham/henne.
      "Dersom du er overbevist om at du kan løse dine problemer ved hjelp
      av våre produkter, hva skjer da?" 
      i. "Jeg bestemmer/kjøper/signerer..." 
      ii. "Jeg må få det godkjent av..." 
      b. Siden jeg allerede er her, er det mulig å møte ham/henne? (som
      regel nei)
       
      9) Tilby uspesifisert
      bevisføring i bytte med tilgang på makt 
      a. Det koster mye å bevise overfor kunden. 
      b. Dersom vi... (kjøpevisjon), vil du introdusere meg til
      (maktpersonen). Er det fair? 
      c. Hvis ikke - ingen bevisføring (hardt mot hardt) 
       
       
      HandsOns 
        filosofi er at salg er et fag og et håndverk som kan læres. 
        HandOn har systematisert salg i en prosess som er forankret i strategi 
        om at salg handler om å skape løsningsvisjoner hos kunden. 
        Dette innebærer at - det være seg - ferske læregutter 
        eller den store hopen av handelsmenn eller -kvinner med mange års 
        fartstid, men ujevne salgsresultater, kan lære seg å følge 
        en konkret og målrettet prosess i sitt salgsarbeid. Man trener opp 
        en vanlig selger til å emulere de metoder som den talentbaserte 
        og ekstraordinære handelsmesteren gjør helt intuitivt.
       
      HandOn søker 
        å skape bevissthet rundt selve salgsprosessene og salgsstrategien, 
        fordi den selger som konsistent og over tid ønsker å oppnå 
        salgsresultater utenom det vanlige, må hele tiden utvikle og forbedre 
        seg.   
     |